Da Mira (igjen) skulle være den som sendte en av dem hjem, fikk vi en uvanlig lang pause før avgjørelsen ble tatt. Vi er vandt til meget lange "den som skal ut er.."-pauser, men Mira slet virkelig med å bestemme seg. Når man holder seg lenge på pinebenken, blir man også mer påvirket av avgjørelsen som skal tas. Det samme gjaldt da også dem som ventet; Gabrielle og Mari. Spenningen og tårene ble utløst da Mira omsider klarte å sende hjem en av dem; Gabrielle. Selv programleder Charlotte Thorstvedt ble revet med.
Konseptet bygger jo på at en rekke konkurrenter skal reduseres èn etter èn. I denne lange prosessen er det samtidig samhold, vennskap, håp og drømmer. For noen betyr dette mye, og for noen er det lett å leve seg inn i andres følelser. Drømmer knuses, og deltakere sendes hjem; og dette er en kjent del av konseptet. Det er jo dette som utgjør dramatikken, og som også fenger seerne. Slik er det også i "Jakten På Kjærligheten", "Idol", "Ungkaren" o.s.v.
For dem som ikke liker at noen viser følelser, så er det ikke anbefalt å se slike serier. Vi andre tåler godt å se at programledere, dommere og deltakere tar til tårene uten at dette skal debatteres med ufine kommentarer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar